Hurra for Hunter Hammersen og “The Knitter’s Curiosity Cabinet“! Den boka fikk fres på sokke-mojo’en min!!!

Dette er det andre paret jeg strikker fra denne boka:

Disse heter Narcissus pseudo-narcissus Socks, inspirert av planten ved samme navn (alias Påskelilje).

Jeg har brukt “premiegarnet” mitt: A Million Stars, Penelope, farge Emerald. Ren bonus med andre ord: gratis garn med gratis frakt og mye moro attpå!

I Ravelry-sammenheng er også sokkene rene Kinderegget, de er november-bidrag på tre alonger: 26ppiii, Sockdown og Solid Socks. Yay!

Mønsteret er ikke av det enkleste, eller sagt på en annen måte: ikke noe du lett kan memorere…

Etterpå viste det seg at sokkene er like lekre om du så tar dem på deg på vranga:

Jeg bare “klør” i fingrene etter å strikke flere Hunter-sokker!!! Jeg har flere par i kikkerten, både fra denne boka, “Silk Road Socks” og oppskrifter på Ravelry. Men jeg har visst litt annet å gjøre også…

Luksusproblem!

Jeg har på følelsen at “alle” har strikka Oslo-anorakken fra Pickles. Nå har jeg også!

Den minste størrelsen ligger til gratis nedlasting hos Pickles, resten er kjøpemønster, men det er vel verd de kronene! Imidlertid er det viktig å lese gjennom hele mønsteret før du durer i vei! Det sparte i alle fall meg for opptil flere “feller” som jeg vet at andre har gått i…

Som så mange andre valgte jeg også å bruke Nepal, og som så mange andre kan jeg ha snubla over et potensielt favorittgarn i den “tjukkere klassen”! Godt å strikke av, og SÅ herlig og mjukt etter vask! Makan!!!

Jeg funderte litt på det med knappene. Skulle jeg velge helt enkle, lyse treknapper eller skulle jeg gå for litt kontrast?

Etter et lite “dypdykk” i mitt rikholdige knappelager (som sjelden blir brukt fordi alle knappene godt kan “spares” til seinere…) endte jeg opp med disse røde.

Kjempematch! Kjempefornøyd!!!

Siden “alle” snakker om jul, julepresanger og dess like (vask munnen din – det er enda leeenge til jul!) sier jeg ikke mer. Og det gjør ikke du, heller! Hysj!!!

Tidligere viste jeg et Harry Potter-skjerf i skyggestrikk, her er et “vanlig” stripet, strikka rundt.

Jeg har tatt utgangspunkt i Hogwart Scarf, men la bare opp 60 masker. Hvert stripefelt går over 20 omganger. Det stilige merket er funnet på eBay, og kom med flypost fra Thailand bare noen dager etter bestillinga!

Garnet er det samme som sist, Lion Brand Wool-Ease. Mest acryl, men det måtte bli sånn til Farmor-Gullet som ikke er så glad i ull…

Det var nok garn igjen, så da ble det ei lue til Farmor sin Gutt også:

Dermed fikk han et sånt stilig merke, han også!

Mammaen til Gullungene hadde et aldri så lite ønske om nye votter, så da ble det to par!

Her er et par Torpavotter, strikka i Rauma Gammelserie:

Det andre paret er “gjengangeren” Sjyvotter, strikka i Artic fra Trysilgarn:

Siden jeg var så godt i gang ble det like godt et par Sjyvotter til:

Disse ligger foreløbig i “gavekassen”, og kommer nok til å varme et par hender om ikke lenge.

Her er enda “bidrag” til den samme gavekassen, nemlig den svært lettstrikka og “brukervennlige” Jaques Cousteau-lua:

Denne er strikka i Karisma. Det kan trygt anbefales!

Til slutt i denne omgangen kommer et par sokker, eller “Ræggiser”, test-strikking for vår alles kjære Bittami:

Her var det jo ikke mye å se, var det vel??? Med andre ord har jeg tatt teststrikkinga helt “på alvor”! Disse er par # 14/26 i Plungen.

Jeg har enda flere småprosjekter klar, men de får vente til neste omgang.

Inntil da:

Ha en fortsatt god jul!

Her er del 2, bedre sent enn aldri…

Denne gangen gjelder det danseren (!) og designeren Stephen West (Westknit). I tillegg til å bli publisert av kjente strikke”steder” og garnprodusenter gir Stephen West ut små bøker, eller hefter, sjøl.

Det var to av disse som dumpa ned i postkassen min i fjor høst, en overraskende gave fra Debbie (TrulyBlessed) som jeg “kjenner” fra Ravelry.

Det var bok 3:

og bok 4:

Her var det virkelig flere ting som frista, først og fremst lua “Dustland Hat”.

Egentlig hadde jeg tenkt å vente med å “presentere” denne designeren til jeg hadde prøvd ut flere av oppskriftene, men så kom det så mye annet som gikk foran, at det får bli som det blir!

Så alt jeg har å “melde” er egentlig denne ene lua, samt tilhørende pulsvanter.

Til gjengjeld har jeg strikka tre luer.

Den første lua er strikka i brunmelert Smart – noe som ikke var så veeeldig Smart, egentlig, siden mønsteret ikke kommer så godt fram da:

Det samme gjelder jo forsåvidt pulsvantene også, men jeg lot det stå til:

Seinere strikka jeg lua i Drops Merino Extra Fine, og da ble resultatet sånn:

Og den tredje lua, strikka i Lion Brand Superwash Merino ble sånn:

På dette forholdsvis “tynne” grunnlaget vil jeg likevel varmt anbefale Stephen West sine oppskrifter, og jeg vet jeg har flere med meg – han har en stor tilhengerskare!

P.S.: Sa jeg at begge bøkene mine har en “personlig” hilsen fra Stephen sjøl? Det var vel ikke verst!?!

Litt smått fra før jul, for eksempel?

Disse tre strikka småposene fylt med noe smågodt fra Søstrene Grene ble til småpremier til det interne juleavslutningslotteriet på jobb:

De er strikka i forskjellige typer bomullsgarn. Fort gjort og veldig søte! Ikke spør meg om hvor oppskrifta kommer fra, for det har jeg glemt ut! Tror det var inne på et eller annet forum…

Så en liten haug med hjerter:

Denne oppskrifta er gratis, og du finner den på Ravelry som Little Hearts. Det geniale med disse er at de strikkes i et stykke, det lille hullet som gjenstår på toppen maskes fint igjen etter at fyllet er dyttet inni.

Her er min Osloanorakk nummer 2, strikka i den minste størrelsen. Bare fordi jeg hadde lyst.

Jeg har brukt Drops Nepal denne gangen også, og kan ikke få fullrost det nok. Sååå deilig og mykt det blir etter vask! Knappene er søte som drops, de også…

Sist i denne omgangen kommer ei pute som også er strikka i Nepal, og veldig lett tova etterpå:

Jeg tok utgangspunkt i et mønster fra et Gjestalhefte, men endra litt på oppskrifta.

Jeg valgte å strikke rundt, og dessuten ville jeg ha knappelukning bak. Det oppnådde jeg ved å strikke vrangbord over baksidemaskene etter ca. 2/3 av ferdig høyde. Så felte jeg av disse og la opp samme antall masker som ble til “utenpå”-vrangbord (m/knapphull). Etter at den “nye” vrangborda var ferdig fortsatte jeg å strikke puta rundt til ferdig høyde og maska sammen på toppen. De to vranbordene overlapper hverandre.

På ei sånn litt rustikk pute gjør det seg best med helt enkle treknapper. Da gjenstår det bare å finne ei passende innerpute på ca. 40×40 cm og en “verdig” mottaker!

Jeg har hatt den store glede å få strikke flere av Bitta sine design. Denne dama kan sine sokker!

Dette innlegget er “viet” tre av hennes oppskrifter, alle herresokker. Du finner dem lett på Ravelry.

Først ut er Shepherd’s Sock, et av flere design som er tilegna legene i Grey’s Anatomy:

Jeg har brukt Sterk fra Du store Alpakka på p.3mm. Disse er lettstrikka, uten å bli kjedelige. Flotte “manne”-sokker!

Neste par ut er Ferryman’s Delight. Kjenner du en som jobber på ferge kan du jo strikke et par til han? Disse går nok til “min” egen (uten-ferge)-mann!

Her har jeg brukt Gjestal Senjagarn, et flott “billig” alternativ til tynt sokkegarn. Det er godt og mjukt å strikke av, ser blankt og fint ut og “oppfører” seg fint etter vask. Slitesterkt er det også. Absolutt noe jeg kommer til å bruke flere ganger!

Siste par ut er Molund Ankelsokk:

Dette “sjølstripende” garnet er Sandnes Fantasy Strømpegarn, anbefales, dette også! De litt “freidige” lakserøde stripene er fra en rest Arwetta jeg hadde liggende (vi kaster ikke garnrester, gjør vi vel?).

Ankelsokker er egentlig helt supert til min egen storbruker av strikkesokker, for han liker ikke lange vrangborder.

Disse tre parene er par #20,21 og 22 av de 26 parene i Plunge’en. Snart “i mål” – i goood tid!

Har du også fått sansen for Bitta? “Sjekk” henne ut på Ravelry!

Til jul var jeg så heldig å få denne lekre “Vantkalenderen” fra min gode venn Zirkona:

Sjøl om jeg ikke er den mest dedikerte vottestrikkeren på denne sida av Langfjella, likte jeg Solveig Larssons flotte vottedesign så godt at veien ikke var lang før jeg gikk til anskaffelse av praktboka Vantboken Solveigs vantar:

Bare det å sitte å bla i denne flotte farge-og mønster”festen” er en opplevelse i seg sjøl. For ikke å snakke om de små artiklene med bakgrunns-materiale! Kjempeinteressant!

Solveig Larsson driver nemlig ikke bare og  designer nye mønstre, hun forsker på gamle tradisjonsmønstre, og foregangskvinner (og -menn!).

Som forfatteren sjøl sier det, det er ei bok med inspirasjon fra “naturen, konsten och kulturen”. Anbefales!

MEN!

Tilbake til kalenderen (og overskrifta…), for der var det flere par jeg falt for – og gjerne ville prøve meg på.

Det er blitt med ett par, i alle fall foreløbig: Par i Fågel.

Jeg har brukt Rauma Gammelserie, et garn som “kler” disse vottene veldig godt. Etter vasking gikk jeg over vottene temmelig hardhendt med en stiv børste – fordi det stod i oppskrifta. Det gav et mjukt og småloddent resultat.

Det er lenge mellom hver gang jeg strikker noe “bare” til meg sjøl! Jeg har hatt Annis i køen min på Ravelry lenge – veeeldig lenge. Men hvilket garn skulle jeg bruke, mon tro? Jeg klikka meg gjennom de prosjektene som ligger på Ravelry, og leste nøye gjennom andres erfaringer. Da ble det til at jeg landa på Drops Baby Alpaca Silk, og det er jeg veldig fornøyd med!

Jeg brukte 4,5 og 5 mm pinner. Dessuten lærte jeg noe nytt, nemlig en utrolig elastisk oppleggingsmetode: (Estonian) Stretchy Knitted Cast-on.

Mange har valgt å droppe “knoppene” (“nupps”), blant annet fordi det ble så innmari tungt å strikke sammen maskene på omgangen etter økingene. Det kan jeg i grunnen forstå, for det var utrulig kronglete! Jeg var veldig innstilt på å ha med knoppene, syns de utgjør en vesentlig del av designet. Heldigvis fant jeg et kompromiss: jeg laget knoppene litt mindre, og valgte en litt annen måte å øke på. Dermed ble det faktisk mye lettere å strikke de økede maskene sammen! Jeg har forklart hva jeg gjorde på prosjektsida mi.

Til sjalet (eller tørklet, det er jo ikke så stort) ville jeg ha (nesten-)matchende pulsvarmere. Da måtte jeg jo finne på noe sjøl:

Disse ble alldeles “skredder”-strikka, og passer meg perfekt!

Jeg liker pulsvarmere med “twisted rib” på baksida, de gir utmerket passform. Mønsteret måtte jo være blonde-aktig som sjalet, det ble et ganske enkelt “Fishtail”-mønster.

Økningene til tommelen er jeg veldig fornøyd med, de passer godt inn i helheten, og gjør også sitt til den flotte passformen:

En liten historie “fra virkeligheten” på tampen: Jeg sto i matbutikken og strakte meg etter løken litt høyt oppe i grønnsakdisken da jeg ble prikka på ryggen. “Kjente deg igjen på de fine pulsvarmerne”, var kommentaren!

Og når jeg sier varmere, så mener jeg varmere!

Dette garnet er et av mange impulskjøp på internett. Det er Debbie Bliss Fez, 85% merinoull og 15% kamelull. Klart jeg lurte på hvordan det ville være! Kamelen med de tilsynelatende stive bustene. Jeg må innrømme at jeg så for meg Manndattera i eventyret, hun som måtte spinne grisebust… Men alt dette ble grundig gjort til skamme! Garnet er mjukt og inderlig varmt og godt. Fint å strikke med er det også, og enda mjukere etter vask.

Jeg hadde to nøster, så det er jo ikke allverdens en får ut av det. Lue var planen, og så drøyt var garnet at det med millimeterpresisjon ble et par matchende pulsvarmere også!

Lua jeg valgte er ei av februarluene fra Uformelt (Luer 2013), Leaf Hat:

Dette var ei alletiders lue å strikke! Gjett om det frister til gjentagelse? Det flotte er at lua får så ulike “uttrykk”, alt etter hvilket garn man bruker. Siden mitt garnvalg er litt tykkere enn mange andres fikk mi lue et litt mer “baggy” utseende.

Så var det garnrestene, da – ca. 40 gram. Etter nøye veiing og måling ble det to små nøster á 20 gram, og så noen runder med prøving og feiling… Heldigvis for meg er garnet ikke heeelt krise å rekke opp heller…

Jeg ville ha matchende pulsvarmere, og gikk for et “blad” oppå håndbaken, og et blad som øking til tommel. Sånn ble resultatet:

Det er lett å bli lurt av lyset når man tar bilder, jeg tenker det er lua som angir fargen best.

Her er et bilde av settet samla:

Hm… Dette blir litt rart. I min dialekt sier vi “huer” når vi mener “luer” og “håver” når vi mener “hoder”…

Ja,ja.

På Uformelt er jeg med på den meget uformell lue-along. I februar strikka jeg Leaf Hat som jeg har blogga før, og Techno Hat som kommer her.

Den lua så jeg for meg i en av de “herlige” neonfargene som ungene liker så godt for tida. Det første og beste (?) garnet jeg fant var Flash (Europris) i gyselig neongrønt akryl. Kjøpte likegodt to nøster, og satte igang.

Den lua var så artig (og kjapp) å strikke at det ble tre stykker (liten, mindre, minst) før jeg gav meg. Men da var også garnet slutt, heldigvis…

Bildene “lyger” – fargen er myyye sprekere i virkeligheten!

I mars var det også flere flotte lueoppskrifter å velge mellom i alongen, temaet denne gangen var Drops – ikke de små, søte til å putte i munnen, men kort og godt Drops Design. Det var ikke lett å velge, men jeg starta med Dominostrikket lue, der jeg brukte – akkurat: Drops Delight!

Kjapt strikka og knallgøy! Nesten vanskelig å legge sånt håndarbeid fra seg – bare ei rute til, bare enda ei rute til…

Det tøffe med denne lua var at den kan brukes både av store og små hoder, med veldig forskjellig “uttrykk” som resultat:

Den andre lua jeg valgte var Montreal, ei mønsterstrikka lue i Drops Fabel og Drops Delight:

Jeg fikk i grunnen “smaken” på mønsterstrikk da jeg strikka Edith-lua for ikke så lenge siden, nå var jeg “i siget” – dette var gøy!!!

Jeg har hatt endel “transport”-etapper og vente(roms)erfaringer i det siste. Mer enn jeg ønsker. Men nok om det.

Jeg har flere sånne “ikke-tenk-bare-strikk”-strikketøy. Her følger ett til, nemlig snurrehals i perlestrikk. De har jeg til gjengjeld gjort flere av. I tillegg får jeg tømt lageret mitt for Gjestal Bris.

Her er et kvitt:

Og ett koksgrått:

I tillegg har jeg enda ett kvitt på langpinnen. Det får nok “kjørt seg” i morgen, tenker jeg.

Oppskrifta, i den grad det trengs oppskrift til dette, kan du finne gratis hos Marte Helgetun Design.

Jeg bruker akkurat tre nøster Bris til ett skjerf.

Her er to par små barnevotter med Selbu(-lignende)mønster. Begge parene er på bestilling fra ei kollega som både har sansen for “hjemmestrikk” og stil. Det skal være stilrent og helst naturhvitt og grått. Når det gjelder tradisjonsstrikk er ikke det vanskelig å imøtekomme!

Det er litt forskjell i størrelsen på parene, det minste paret ble tatt i bruk av lilleprinsen med en gang!

Det andre paret kan kanskje vente til høsten (måtte det bli lenge til…)?

Begge oppskriftene er fra Vottekalenderen til Sortland husflidslag (2010), begge er strikka i Gjestal Senjagarn på p.2,5 og 3 mm, men altså i omvendte farger.

Senjagarnet har for øvrig rykket opp flere divisjoner i min anseelse, fra “dette garnet skal jeg i alle fall aldri mer bruke” (i 2009) til å bli et av de foretrukne til tynnere sokker/votter.

Ja, ja – sånn kan det gå!!!

I det siste har jeg strikka en god del luer (og så jeg som ikke bruker lue sjøl). Noen av dem som en direkte følge av Luealongen på Uformelt, men slett ikke alle.

Den første lua er Cool Wool, faktisk den fjerde jeg har strikka:

Denne er det helt toppers å bruke Topp t’Tå til , det går med ca. 2 nøster. Det er forresten synd at dette garnet ikke blir produsert lenger, for jeg har lært meg å sette pris på det – ikke til “tå”bruk, men til “toppen”. Heldigvis har jeg et lite lager enda!

Denne endte opp hos en god kollega – og dermed går mor & datter der i huset rundt med like luer!

De to neste luene, derimot, er det “luegeneral” GryHege på Uformelt som har dytta meg igang med. I april var temaet “luer med personlighet”, og det har disse to!

Den første, Free Spirit Hat, kommer jeg høyst sannsynlig til å prøve ut i flere farger & garntyper.

Denne var det en sann fryd å strikke, og den har en utrolig flott passform! Kanten nede er en såkalt Latvisk flette, men den kan like gjerne byttes ut med vanlig rillekant.

Skjønt, jeg vil på det sterkeste anbefale den Latviske fletta! For meg var det ikke et nytt bekjentskap, men det var såpass lenge siden at jeg trengte et lite “oppfriskingskurs”. Framgangsmåten er greit forklart i oppskrifta, og dessuten fins det mange forskjellige “tutorials” på nettet, bl.a. HER, så det er ingen unnskyldning for ikke å prøve…

Jeg har brukt 3 forskjellige garn/farger: Gjestal Frost (flerfarga fra lilla til oransje), Schoppel-Wolle Admiral (mørk lilla) og Drops Fabel (rosa).

Den siste lua, Tendril, tenker jeg vi sier jeg er “ferdig med”, i alle fall inntil det motsatte er bevist!

Lua i seg sjøl kan jeg godt komme til å strikke igjen, det er en grei og solid “basis”-lueoppskrift. Det er “tendril”‘en som gjør lua så spesiell! Egentlig er det en laaang i-cord tupp som blir tredd gjennom noen masker her og der som et ornament. Så med mindre denne lua blir en skikkelig “hit” som alle plutselig bare MÅ-ha, ja, så blir det en sånn “Dett-var-dett”-sak…

Jeg har brukt litt over et nøste Fibranatura Sensational på p.4mm.

Den øverste lua er et kjøpemønster, de to andre er gratis. Klikk på navnene så kommer du til prosjektsida på Ravelry. Der finner du flere bilder og opplysninger, samt lenke til oppskriftene.

Da jeg var i Bergen tidligere i vår kom jeg over noen nøster Lerke (på salg!) hos

Fargen var ikke den mest  spennende, beige/brun, men jeg vet jo om ei lita tulle på 3 år som kler den fargen godt!

5 nøster (+ litt annet garnkos) havna i posen, så bar det av sted (mentalt) til Ravelry for å lete opp et passende mønster. Ravelry har noen alldeles fantastiske funksjoner etterhvert. Avansert søking i (den stadig økende) mønsterdatabasen er en av dem!!! Digresjon: viss du ikke har utforsket Ravelrys fortreffeligheter bør du absolutt sette av litt tid til det! Anbefales på det varmeste!

Altså: mønster ble funnet, det måtte bli Helena!

Denne oppskrifta finnes i str. fra 3 mndr til 4 år, og kan også ses på som et standard ovenfraogned mønster. Til overmål er det gratis…

Jeg strikka i str.4 år til treåringen. I utgangspunktet har den 3/4 ermer, men jeg valgte å strikke slik at ermene har full lengde nå, og selve jakka nok lengde til å rekke godt nedenfor stussen. Det vil si at vårjakka nå godt kan bli vårbolero både neste vår og den deretter, minst.

“Blondemønsteret” på nederdelen er klassisk, enkelt og lett å strikke. Tilsvarende lett er det å bytte ut mønsteret med noe helt annet, etter ønske. Glattstrikk, for den del!

Opprinnelig er jakka lukka med to strikke-knyttebånd, men jeg valgte å strikke inn knapphull på tre steder og sy i knapper.

Ved nærmere ettertanke så det øverste knapphullet ut som om det havna litt vel høyt oppe, men med jakka på Lillesnuppa så det faktisk helt OK ut.

Tullemor tok villig på seg jakka da hun skulle gå fra farmor i dag, og spurte pent om å “få låne”.  Både farmor og Gullongen var riktig så fornøyde med at hun kunne få den…

Jeg går ut fra at jeg ikke er den eneste som har det sånn at når man først “ramler i gryta”, ja så blir man der gjerne ei stund???

Denne gangen gjelder verken sokker eller luer, men dokkeklær til BabyBorn.

Det begynte med et raskt besøk på Sparkjøp, og en litt mindre rask titt i oppskriftheftehylla. Der var det jammen et dokkehefte jeg ikke hadde sett før… For ordens skyld: Strikkedesign no.249.

På baksida var det bilde av en søt matroskjole (og jeg har alltid vært svak for “trosmadresser”).

Her er den:

Viss du klikker på bildet kommer du til prosjektsida mi på Ravelry.

Dette gikk kjapt, og gav mersmak! Så da ble det et tunikasett fra heftet “Sandnes dukke 1207″:

Oppskrifta er skrevet for Smart, men jeg har brukt Viking Sportsragg. Som vanlig er lilla veldig vanskelig “å fange” med kamera, fargen er nok litt mer lilla enn blå i virkeligheten.

Siste “sprell” i denne omgangen er fra det samme heftet, det er lyseblått baby-sett:

Her falt jeg for fristelsen å bruk det syntetiske garnet “Emilie” fra Sparkjøp. Det skal ikke gjenta seg. Det var ikke godt å strikke med, og ikke vet jeg hvordan det vil holde seg i vask heller. Men gjort er gjort, og søtt ble det jo!

Nå har jeg vært lovlig sløv med blogginga! Det betyr ikke at jeg ikke strikker. Det er vel mer sånn at “data-kvoten” min har blitt noe spist opp av Facebook.

Jada. Jeg vet at jeg muligens har sagt aldri om den saken. Men som kjent: man skal aldri si aldri…

Unnskyldningen får være at det var strikkinga som førte meg dit!

Så til saken: luer i juni – et paradoks!

Det er alongen Luer2013 på Uformelt som er årsaken til det. Denne gangen var det to temaer som var utfordringen: 1) prikker og 2) striper.

Jeg er veldig fornøyd med “løsingen” av oppgaven!

Den prikkete lua er Polka Dot Spots, og mer prikkete blir det vel neppe!

Jeg har brukt tre forskjellige garntyper, men med omtrent samme strikkefasthet: Debbie Bliss Baby Cashmerino, Pickles Extra Fine Merino og Fibranatura Sensational.

Den stripet lua er Turn A Square (Jared Flood!), som jeg lenge har hatt lyst til å strikke.

Ser man lua fra en litt annen vinkel får man forklaring på navnet også!

Det blå garnet er Debbie Bliss Baby Cashmerino og det brune er Pickles Extra Fine Merino (begge som i prikkete lua), det lyse er også Pickles EFM.

Jeg har brukt Tubular Cast On (som står godt beskrevet i oppskrifta). Det gir en dekorativ og veldig elastisk vrangbord.

Et annet tips som også står forklart i oppskrifta er “jogless jogs”, hvordan man kan unngå de “trappene” som oppstår når man begynner på ei ny fargestripe.

Siden det ikke er bra å være for bombastisk (se starten av innlegget) skal jeg ikke si at jeg skal bli flinkere til å blogge (sjøl om jeg enda har ganske mye “ublogga” liggende klart)!

Så noe har jeg da lært???

Sokker? Jatakk!

Her er først to par som jeg har strikka tidligere også, derav Sokke-daCapo.

Det første paret er Effervesce. Det første paret gikk til en kollega av meg, dette paret gikk til ei venninne av henne:

Det første paret var strikka i Drops Fabel, i dette paret har jeg brukt Austermann Step Classic.

Neste Sokke-daCapo er Florisse av Bitta. Bitta “rister” det ene lekre designet etter det andre ut av ermet! Jeg er så heldig å ha fått være med på teststrikkinga til Bittas bok som kommer til høsten. Akkurat disse er dessverre ikke med i boka, men mønsteret kan kjøpes på Ravelry og ganske sikkert også fra Bittas Facebook-side.

Disse er strikka i Drops Fabel (hvit) og Arwetta (blå) på p.2 og 2,5mm.

Dette designet er utvikla videre til (foreløbig!) votter og lue i tillegg.

Enda to par sokker, begge Bitta-design (et av dem kommer i boka, men jeg røper ikke hvilket!).

Disse heter Yangs, og er tilegnet Christina Yang fra Grey’s Anatomy:

Nok en gang har jeg brukt Drops Fabel, det er nok et av favorittgarntypene mine når det gjelder tynt sokkegarn (i alle fall av det som er lett å få tak i i butikker her i landet).

Siste par ut i denne omgangen er A Good Nights Work:

Disse er strikka i Viking Sportsragg på 3mm rundpinne.

Begge disse mønstrene kan også kjøpes på Ravelry.

Så var det dette med å love å blogge litt flittigere, da. Jeg kan jo håpe, men det skjer nok neppe…

“Dalekjolen” nr. 2 – til både dokka og dokkemammaen:

Jeg kjøpte stoffet samtidig med stoffet til den forrige kjolen, fordi jeg falt pladask for det fine, maritime motivet. Det blir liksom litt sånn “sommer hos farfar og farmor på hytta”-følelse!

Jeg har gjort litt endringer i forhold til mønsteret her også, med splitt bak, annerledes bord nede, og en liten forlengelse av livstykket.

Knappene bak blir enda en gang etter “sukkertøy”-metoden (eller “man tager hva man haver”…):

Her er dokka i stasen sin (eh… ikke bry dere om lappen hun har i handa, det er en “kode” til “Mesterskapsstrikk” på fb):

Forresten: garnet er bomullsgarnet til Søstrene Grene. Mjukt og godt å både hekle og strikke med, og tilsynelatende oppfører det seg “fint” i vask også. Billig i tillegg… Ikkenoe minus, det heller!

For en gangs skyld har vi hatt sommer i mer enn noen timer om gangen, også her på Vestlandet. Det er helt utrolig…

Sommertid blir det nok produsert noe mindre enn ellers, og i tillegg blir det smått med fotografering. For ikke å snakke om mangelen på tilgang til nett!

Jaja. Da får man presentere det som allerede er klart, da. Det blir tre kluter og to luer i denne omgang. Hele fire av designene er Bittas!

Første klut ut er Rowan (rogn):

Her er den nettopp ferdig avfelt, et eller annet sted mellom Bergen og Haugesund. Ypperlig bil-kos, spør du meg!

Jeg har brukt bomullsgarnet fra søstrene Grene, det er herlig mjukt og godt å strikke av.

Neste klut er Juniper (einer):

Også her har søstrene Grene vært i aksjon.

Siste klut i denne runden er White Birch (hvit bjørk):

Jeg sa jeg likte søstrene Grene, ja???

Disse klutene er egentlig kluter # 3,4 og 5 i klut-alongen til Bitta på fb. Gruppa hennes der, Bittamis Design for Strikkelystne, bare vokser og vokser! Er du på fb og liker godt håndarbeid bør du melde deg inn der, da får du tilgang på (stadig flere) flotte oppskrifter som Bitta legger ut!

Så var det luene:

På Uformelt er jeg med i en lue-along. Ellers hadde sikkert ikke vettuge mennesker (som meg) strikka luer i juli?

Den første er Florisse (av Bitta Mikkelborg). Jeg har allerede vist fram de to parene Florisse-sokker jeg har strikka tidligere.

Jeg har brukt babyull, noe uspesifiserte rester uten magebelte, men jeg går ut fra at det kan være Gjestal. Det blir garantert flere av denne sorten!

Neste lue har det vanskelige navnet Polyommatus corydon Hat:

Også her har jeg “tydd til” en av mine favorittdesignere: Hunter Hammersen. Jeg har (foreløbig) 3 av hennes bøker, denne oppskrifta står i den siste: “The Knitter’s Curiosity Cabinet, vol II”. Ei perle av ei bok, der alle oppskriftene er inspirert av sommerfugler. Eller rettere sagt av gamle plansjer av sommerfugler. Nydelig.

Jeg har brukt rester her også, Pickles Extra Fine Merino.

Forresten: strikking av luer i juni/juli kan lønne seg, jeg fikk nettopp en melding fra “luegeneral” Gry Hege at jeg har vunnet en overraskelse!

Overraskelse nr. 2: jeg ble trukket ut som en av vinnerne i denne “sesongen” av 26/52 Pair Plunge på Ravelry også! Premien var ei sokkebok (som jeg for øvrig aldri får nok av)!

Måtte sommeren vare enda ei stund, så får det heller bli mer strikking/blogging seinere!!!

Vi er i gang med et nytt “sokke-år” i “Plungen” på Ravelry (26/52 Pair Plunge). Også i år har jeg meldt meg for halv-Plungen, og her er starten:

1.par ut er Polyommatus argiolus Sock. Det lange navnet er navnet på en sommerfugl, og designeren er en av mine absolutte favoritt-designere, Hunter Hammersen. Oppskrifta står i boka “The Knitter’s Curiosity Cabinet vol.II”, der alle oppskriftene er inspirert av – ja, nettopp sommerfugler! Eller rettere sagt av gamle plansjer med bilder av de søte, flagrende…

Garnet er alldeles herlige Regia Angora Merino, og mottakeren er som vanlig HSBBHS (Han Som Bare Bruker Hjemmestrikka Sokker).

Neste sokkepar er fra samme designer (og bok!), Delias Eucharis Sock:

Disse ble bare alldeles rålekre i hvit Fabel! Jeg har en svakhet for hvite sokker med spesielle mønster, helst med “paneler” langs framsida som her.